9 And when he had opened the fifth seal, I saw under the altar the souls of them that were slain for the word of God, and for the testimony which they held:
10 And they cried with a loud voice, saying, How long, O Lord, holy and true, dost thou not judge and avenge our blood on them that dwell on the earth?
11 And white robes were given unto every one of them; and it was said unto them, that they should rest yet for a little season, until their fellowservants also and their brethren, that should be killed as they were, should be fulfilled.
1Til sangmesteren, til Nehilot; en salme av David.
2Vend øret til mine ord, Herre, akt på min tanke!
3Merk på mitt klagerop, min konge og min Gud! For til dig beder jeg.
4Herre, årle høre du min røst! Årle legger jeg min sak frem for dig og venter.
5For du er ikke en Gud som har behag i ugudelighet; den onde får ikke bo hos dig.
6Overmodige får ikke stå frem for dine øine; du hater alle dem som gjør urett.
7Du lar dem som taler løgn, gå til grunne; den blodgjerrige og falske mann er en vederstyggelighet for Herren.
8Men jeg går ved din megen miskunn inn i ditt hus, jeg kaster mig ned foran ditt hellige tempel i din frykt.
9Herre, led mig ved din rettferdighet for mine motstanderes skyld, gjør din vei jevn for mitt åsyn!
10For det er ikke sannhet i deres munn; deres indre er fordervelse, deres strupe en åpen grav; sin tunge gjør de glatt.
11Døm dem skyldige, Gud! La dem falle for sine råds skyld, styrt dem ned for deres mange misgjerninger! For de er gjenstridige mot dig.
12Da skal alle de som tar sin tilflukt til dig, glede sig; til evig tid skal de juble, og du skal verne om dem; og de som elsker ditt navn, skal fryde sig i dig. For du velsigner den rettferdige, Herre! Som med et skjold dekker du ham med nåde.