9 And when he had opened the fifth seal, I saw under the altar the souls of them that were slain for the word of God, and for the testimony which they held:
10 And they cried with a loud voice, saying, How long, O Lord, holy and true, dost thou not judge and avenge our blood on them that dwell on the earth?
11 And white robes were given unto every one of them; and it was said unto them, that they should rest yet for a little season, until their fellowservants also and their brethren, that should be killed as they were, should be fulfilled.
1Giftige fluer får salvelagerens salve til å lukte ille og gjære; endog et lite grand dårskap ødelegger en mann som utmerker sig ved visdom eller ære.
2Den vises hu er vendt til høire, men dårens hu til venstre.
3Og hvor som helst dåren ferdes, fattes det ham forstand, og han lar alle merke at han er en dåre.
4Reiser herskerens vrede sig mot dig, så forlat ikke din post! For saktmodighet holder store synder nede.
5Der er et onde som jeg har sett under solen - et misgrep som utgår fra makthaveren:
6Dårskapen sitter i høie stillinger, mens fornemme folk må sitte lavt.
7Jeg har sett tjenere ride på hester og fyrster gå til fots som tjenere.
8Den som graver en grav, kan falle i den, og den som river et gjerde, kan bli bitt av en orm.
9Den som bryter sten, kan få en skade av det; den som hugger ved, kan komme i fare ved det.
10Når øksen er sløv, og han ikke har slipt eggen, så må han bruke dess større kraft; men visdom har den fordel at den gjør alt på rette måte.
11Når ormen biter uten besvergelse, har tungens eier ingen nytte av den.
12Ord fra den vises munn er liflige, men dårens leber ødelegger ham selv.
13De første ord av hans munn er dårskap, og enden på hans tale er farlig galskap.
14Dåren taler mange ord, enda mennesket ikke vet hvad som skal hende, og hvem sier ham hvad som skal hende efter hans tid?
15Dårens strev tretter ham, han som ikke engang vet veien til byen.
16Ve dig, du land som har et barn til konge, og hvis fyrster holder måltid om morgenen!
17Lykkelige land som har en konge av edel ætt, og hvis fyrster holder måltid i sømmelig tid, som menn og ikke som drankere!
18Når latheten råder, synker bjelkene sammen, og lar en hendene henge, så drypper det inn i huset.
19For å more sig holder de gjestebud, og vinen legger glede over livet; alt sammen fås for penger.
20Ikke engang i dine tanker må du banne kongen, og ikke engang i ditt sengkammer må du banne den rike; for himmelens fugler bærer lyden avsted, og de vingede skapninger melder dine ord.