9 And when he had opened the fifth seal, I saw under the altar the souls of them that were slain for the word of God, and for the testimony which they held:
10 And they cried with a loud voice, saying, How long, O Lord, holy and true, dost thou not judge and avenge our blood on them that dwell on the earth?
11 And white robes were given unto every one of them; and it was said unto them, that they should rest yet for a little season, until their fellowservants also and their brethren, that should be killed as they were, should be fulfilled.
2Glemmer ikke Gjestfrihed; thi ved den have Nogle, uden at vide det, herbergeret Engle.
3Kommer de Bundne ihu, som selv medbundne; dem, der lide ilde, som de, der og selv ere i Legemet.
4Ægteskabet være hæderligt hos Alle, og Ægtesengen ubesmittet; men Skjørlevnere og Hoerkarle skal Gud dømme.
5Eders Vandel være uden Gjerrighed, nøies med det, I have; thi han haver selv sagt; jeg vil ingenlunde slippe dig og ingenlunde forlade dig,
6saa at vi kunne sige med frit Mod: Herren er min Hjælper, jeg vil ikke frygte; hvad kan et Menneske gjøre mig?
7 Kommer Eders Veiledere ihu, som have forkyndet Eder det Guds Ord; og naar I betragte Udgangen af deres Vandel, da efterfølger deres Tro.
8Jesus Christus er i Gaar og i Dag den Samme, ja til evig Tid.
9Lader Eder ikke omdrive af de mangehaande og fremmede Lærdomme; thi det er godt, at Hjertet styrkes ved Naaden, ikke ved Mad, hvoraf de ingen Nytte have havt, som holdt sig dertil.
10Vi have et Alter, af hvilket de ikke have Ret at æde, som tjene ved Tabernaklet.
11Thi de Dyr, hvis Blod indbæres ved den Ypperstepræst i Helligdommen for Synden, deres Kroppe opbrændes udenfor Leiren.
12Hvorfor Jesus og led udenfor Porten, at han skulde hellige Folket ved sit Blod.
13Derfor lader os gaae ud til ham udenfor Leiren, idet vi bære hans Forsmædelse;
14thi vi have ikke her en blivende Stad, men søge efter den tilkommende.
15Ved ham lader os da altid frembære Gud Lov-Offer, det er, en Frugt af Læber, som bekjende hans Navn.
16 Men glemmer ikke at gjøre vel og at meddele, thi saadanne Offere behage Gud vel.
17Lyder Eders Veiledere og værer dem hørige; thi de vaage over Eders Sjæle, som de, der skulle gjøre Regnskab, at de kunne gjøre dette med Glæde, og ikke sukkende; thi dette er Eder ikke gavnligt.
18Beder for os; thi vi fortrøste os til, at vi have en god Samvittighed, som de, der lægge Vind paa at omgaaes vel i alle Ting.
19Og jeg formaner Eder desmere til at gjøre dette, paa det jeg des snarere kan gives Eder igjen.
20Men Fredens Gud, som ved en evig Pagts Blod udførte fra de Døde den store Faarenes Hyrde, vor Herre Jesus,
21han befæste Eder i al god Gjerning til at gjøre hans Villie, og han virke i Eder det, som er velbehageligt for ham selv, ved Jesus Christus; ham være Ære i al Evighed; Amen.
22Jeg beder Eder, Brødre! at I fordrage dette Formaningsord; thi korteligen haver jeg skrevet Eder til.
23 Vider, at Broderen Timotheus er given løs, med hvem jeg vil see Eder, dersom han kommer snart.
24Hilser alle Eders Veiledere og alle de hellige. De af Italien hilse Eder.