1Den eldste - til Gajus, den elskede, som jeg elsker i sannhet.
2Du elskede! jeg ønsker at du i alle deler må ha det godt og være ved god helse, likesom din sjel har det godt.
3For jeg blev meget glad da det kom nogen brødre og vidnet om din sannhet, således som du vandrer i sannhet.
4Større glede har jeg ikke enn dette at jeg hører mine barn vandrer i sannheten.
5Du elskede! du gjør en trofast gjerning med det du gjør imot brødrene, enda de er fremmede,
6og de har vidnet om din kjærlighet for menigheten. Du vil gjøre vel om du hjelper dem på vei, således som det sømmer sig for Gud;
7for det var for hans navns skyld de drog ut, og av hedningene tar de ikke imot noget.
8Vi er derfor skyldige å ta oss av slike, forat vi kan bli medarbeidere for sannheten.
9Jeg har skrevet noget til menigheten; men Diotrefes, som gjerne vil være førstemann iblandt dem, tar ikke imot oss.
10Derfor vil jeg, når jeg kommer, minne om de gjerninger som han gjør, idet han baktaler oss med onde ord; og ikke tilfreds med dette tar han ikke selv imot brødrene, og dem som vil det, hindrer han og støter dem ut av menigheten.
11Du elskede! ta ikke efter det onde, men det gode! Den som gjør det gode, er av Gud; den som gjør det onde, har ikke sett Gud.
12Demetrius har godt lov av alle, og av sannheten selv; men også vi gir ham godt vidnesbyrd, og du vet at vårt vidnesbyrd er sant.
13Jeg hadde meget å skrive til dig, men jeg vil ikke skrive til dig med blekk og penn;
14men jeg håper snart å få se dig, og så skal vi tale muntlig sammen. Fred være med dig! Vennene hilser dig. Hils vennene ved navn!