9 And when he had opened the fifth seal, I saw under the altar the souls of them that were slain for the word of God, and for the testimony which they held:
10 And they cried with a loud voice, saying, How long, O Lord, holy and true, dost thou not judge and avenge our blood on them that dwell on the earth?
11 And white robes were given unto every one of them; and it was said unto them, that they should rest yet for a little season, until their fellowservants also and their brethren, that should be killed as they were, should be fulfilled.
1Se, med rettferdighet skal kongen regjere, og fyrstene skal styre efter rett,
2og enhver av dem skal være som et skjul for været og et ly mot regnskyll, som bekker i ørkenen, som skyggen av et veldig fjell i et tørstende land.
3Da skal de seendes øine ikke være blinde, og de hørendes ører skal være lydhøre,
4de lettsindiges hjerte skal formå å skjønne, og de stammendes tunge skal ha lett for å tale klart.
5Dåren skal ikke mere kalles edel, og den svikefulle skal ikke kalles høimodig.
6For dåren taler dårskap, og hans hjerte finner på ondt for å utføre vanhellig dåd og for å tale forvendte ting om Herren, for å la den hungrige sulte og la den tørste mangle drikke.
7Og den svikefulles våben er onde; han legger listige råd for å føre de saktmodige i ulykke ved falske ord, selv når den fattige taler det som rett er.
8Men den edle har edle tanker, og han blir fast ved det som er edelt.
9I sorgløse kvinner, stå op, hør min røst! I trygge døtre, vend eders ører til min tale!
10Om år og dag skal I beve, I trygge! For det er slutt med all vinhøst, frukthøsten kommer ikke.
11Forferdes, I sorgløse! Bev, I trygge! Klæ eder nakne og bind sekk om eders lender!
12De slår sig for brystet og klager over de fagre marker, over det fruktbare vintre.
13På mitt folks jord skyter torner og tistler op, ja over alle gledens hus i den jublende by.
14For palasset er forlatt, svermen i byen er borte; haug og vakttårn er blitt til huler for evige tider, til fryd for villesler, til beite for buskap -
15inntil Ånden blir utøst over oss fra det høie, og ørkenen blir til fruktbar mark, og fruktbar mark aktes som skog.
16Og rett skal bo i ørkenen, og rettferdighet skal ha sitt hjem på den fruktbare mark.
17Og rettferdighetens verk skal være fred, og rettferdighetens frukt skal være ro og trygghet til evig tid.
18Og mitt folk skal bo i fredens bolig og i trygghetens telter og på sorgfrie hvilesteder.
19Men det skal hagle når skogen styrter ned, og dypt skal byen trykkes ned.
20Lykkelige er I som sår ved alle vann, som slipper oksen og asenet på frifot!