9 And when he had opened the fifth seal, I saw under the altar the souls of them that were slain for the word of God, and for the testimony which they held:
10 And they cried with a loud voice, saying, How long, O Lord, holy and true, dost thou not judge and avenge our blood on them that dwell on the earth?
11 And white robes were given unto every one of them; and it was said unto them, that they should rest yet for a little season, until their fellowservants also and their brethren, that should be killed as they were, should be fulfilled.
1Agurs, Jakes sønns ord og utsagn. Så talte mannen til Itiel, til Itiel og Ukkal:
2Jeg er for ufornuftig til å kalles menneske; manns forstand har jeg ikke.
3Jeg har ikke lært visdom og har ikke kunnskap om den Hellige.
4Hvem fór op til himmelen og fór ned? Hvem samlet været i sine never? Hvem bandt vannet i et klæde? Hvem satte alle jordens grenser? Hvad er hans navn, og hvad er hans sønns navn? Du vet det jo.
5Alt Guds ord er rent; han er et skjold for dem som tar sin tilflukt til ham.
6Legg ikke noget til hans ord, forat han ikke skal straffe dig, og du stå som en løgner!
7To ting beder jeg dig om, nekt mig dem ikke, før jeg dør:
8La falskhet og løgnens ord være langt borte fra mig! Gi mig ikke armod og heller ikke rikdom! La mig ete mitt tilmålte brød,
9forat jeg ikke når jeg blir mett, skal fornekte dig og si: Hvem er Herren? og ikke når jeg blir fattig, stjele og forbanne min Guds navn!
10Baktal ikke en tjener for hans herre, forat han ikke skal banne dig, og du dra skyld over dig!
11Der er en ætt som banner sin far og ikke velsigner sin mor,
12en ætt som er ren i sine egne øine og dog ikke har tvettet sig for sitt eget skarn,
13en ætt - hvor stolte er ikke dens øine, og dens øielokk, hvor hever de sig ikke! -
14en ætt hvis tenner er sverd, og hvis jeksler er kniver, som eter arminger ut av landet og fattige ut av menneskenes tall.
15Blodiglen har to døtre: Gi hit! Gi hit! Der er tre som aldri blir mette, fire som aldri sier: Nok!
16Det er dødsriket og det ufruktbare morsliv, jorden, som aldri blir mett av vann, og ilden, som aldri sier: Nok!
17Et øie som spotter far og forakter lydighet mot mor, det skal ravnene ved bekken hakke ut, og ørneunger skal ete det.
18Det er tre ting som er mig for underlige, og fire som jeg ikke skjønner:
19Ørnens vei på himmelen, ormens vei over stenen, skibets vei på havet og en manns vei til en jomfru.
20Slik bærer en horkvinne sig at: Hun eter og tørker sin munn og sier: Jeg har ikke gjort noget ondt.
21Under tre skjelver jorden, og under fire kan den ikke holde ut:
22under en træl når han blir konge, og en dåre når han blir mett av brød,
23under en forsmådd kvinne når hun blir gift, og en tjenestepike når hun arver sin frue.
24Det er fire som er små på jorden og allikevel overvettes vise:
25Maurene er ikke noget sterkt folk, og enda lager de sin føde om sommeren;
26fjellgrevlingene er ikke noget kraftig folk, og enda bygger de sitt hus i berget;
27gresshoppene har ingen konge, og enda drar de alle ut, skare efter skare;
28firfislen kan du gripe med hendene, og allikevel finnes den i kongelige palasser.
29Det er tre som skrider vakkert frem, og fire som har en vakker gang:
30Løven, som er en helt blandt dyrene, og som ikke vender om for nogen,
31hesten med gjord om lendene, bukken, og en konge i spissen for sitt folk.
32Har du vært så uforstandig at du har ophøiet dig, eller har du tenkt på ondt, da legg hånden på din munn!
33For trykk på melk gir smør, og trykk på nese gir blod, og trykk på vrede gir trette.