9 And when he had opened the fifth seal, I saw under the altar the souls of them that were slain for the word of God, and for the testimony which they held:
10 And they cried with a loud voice, saying, How long, O Lord, holy and true, dost thou not judge and avenge our blood on them that dwell on the earth?
11 And white robes were given unto every one of them; and it was said unto them, that they should rest yet for a little season, until their fellowservants also and their brethren, that should be killed as they were, should be fulfilled.
2Herre! Kongen gled seg yver di magt, og kor høgt han fagnar seg yver di frelsa!
3Det hans hjarta ynskte, hev du gjeve honom og ikkje neitta honom det hans lippor bad um. Sela.
4For du kom honom til møtes med velsigning av gode ting; du sette ei kruna av gull på hans hovud.
5Han bad deg um liv, du gav honom det, eit langt liv æveleg og alltid.
6Stor er hans æra ved di frelsa; høgd og heider legg du på honom.
7For du set honom til velsigning for alle tider, du hugnar honom med gleda for di åsyn.
8For kongen set si lit til Herren, og ved miskunn frå den Høgste skal han ikkje verta rikka.
9Di hand skal finna alle dine fiendar, di høgre hand skal finna deim som hatar deg.
10Du skal gjera deim som ein gloande omn, når du viser di åsyn; Herren skal rydja deim ut i sin vreide, og eld fortæra deim.
11Deira frukt skal du rydja ut av jordi og deira avkoma millom menneskjeborni.
12For dei stila på vondt imot deg, dei lagde upp meinråder; dei kann ingen ting.
13For du skal få deim til å snu ryggen til, med dine bogestrengjer sigtar du på deira andlit. Reis deg, Herre, i di magt! So vil me lovsyngja og prisa ditt velde.